Hva er karies?

Hull i tennene, eller karies som det kalles på fagspråket, er en infeksjonssykdom som skyldes noen av bakteriene vi normalt finner i munnen. Karies dannes ved at bakterier i plakket på tennene tilføres karbohydrater via kostholdet; bakteriene i plakket omsetter karbohydratene til syre som over en viss tid vil etser seg inn i tannemaljen.

January 31, 2018

karies

Mottagelighet for karies varierer fra menneske til menneske, og i noen perioder i livet er vi mer utsatt for å få karies enn andre. Det gjelder spesielt de første årene etter at tennene har brutt frem, og i alderdommen dersom tannkjøttet har trukket seg tilbake og rotoverflaten er blottlagt.

I tillegg kan kombinasjonen av et ugunstig kosthold, og dårlig munnhygiene gi raskt kariesutvikling i disse periodene. Andre faktorer som påvirker kariesforekomsten er den alminnelige helsetilstand, spise- og drikkevaner, munnhygiene og grad av fluoreksponering.

Karies er en skjevfordelt sykdom i befolkningen, de fleste barn og unge har lite til moderat kariesforekomst, mens en liten gruppe har en stor andel av den totale kariesbyrden. Typiske skillelinjer for dette er sosioøkonomiske forhold som utdanning, økonomi og etnisk gruppetilhørighet.

Hvordan oppstår karies?

Karies oppstår vanligvis der plakket blir liggende over tid, som i jekslenes groper i tyggeflaten, mellom tennene eller langs tannkjøttskanten. Spyttet er vår naturlige beskyttelse mot karies. Spyttet nøytraliserer syren i løpet av en til to timer etter et måltid med karbohydrater. Men hvis spyttet inneholder fluor vil syren nøytraliseres ti ganger raskere.

Et kariesangrep starter som en liten hvit flekk i den blanke svakt gulaktige emaljen. Systematisk plakkfjerning og tilførsel av fluor vil kunne stanse utviklingen av karies på dette stadiet. Dersom utviklingen går videre vil emaljen på sikt bryte sammen slik at overflaten blir ru og det oppstår et lite hull. Bakteriene vil da fortsette videre inn i dentinet. Dentinet har en annen struktur enn emaljen, og her brer prosessen seg ofte langt raskere.

Hele denne prosessen kan forløpe smertefritt, men den angrepne tannen kan være mer følsom ved tygging, varmt og kaldt og surt og søtt. Blir ikke kariesangrepet behandlet vil det på sikt fortsette inn til nerven/ pupla av tannen. En akutt betennelse i nerven vil gi sterke, vedholdende og dunkende smerter. Smertene vil ofte lindres ved å åpne tannen og rense ut rotkanalen og legge en rotfylling.

Tre viktige kariesforebyggende faktorer

Kosthold

Kostholdet spiller en viktig rolle for utviklingen av karies. Syrene som angriper emaljen, dannes ved at bakteriene gjærer karbohydrater som for eksempel sukker. Syredannelsen begynner straks det kommer karbohydrater i munnhulen, og kan ikke forhindres, men den kan begrenses ved å nedsette inntaket av sukker.

Spisemønstret kan også være avgjørende for utvikling av karies, og det er mellommålspising som er problemet fordi emaljen ikke får tilstrekkelig tid til å remineralisere mellom måltidene. Spesielt skadelig kan det være å nippe til sukkerholdig drikke. Eksempel på uheldige vaner er tåteflaske med saft om natten de første leveårene eller kontinuerlig brusdrikking på dagtid. Brusflaskens skrukork er uheldig sett fra et tannhelsesynspunkt. Det norske konsumet av brus per innbygger er høyt sammenliknet med andre europeiske land. Fluor i tannpasta har imidlertid bidratt til en betydelig bedring i tannhelsen blant barn og voksne.

Fluor

Fluor spiller en viktig rolle i kariesforebyggingen. Det har vist seg at emaljen blir mer syrebestandig og mer motstandsdyktig mot karies hvis emaljen inneholder fluor. I Norge anbefales derfor tannkrem med 1000 – 1450 ppm fluor til tannpussen morgen og kveld.

Munnhygiene

Tannpuss med fluortannkrem to ganger om dagen, samt daglig rengjøring mellom tennene begrenser syredannelsen ved å fjerne det bakteriebelegget som stadig fester seg på tennene. Hvis det ikke er plakk/ bakteriebelegg på tennene, kan det heller ikke skapes karies.